Akira Armstrong



I flere tiår har Thin vært veldig inne i danseverdenen. Stereotypen er spesielt utbredt i ballett, hvor unge dansere kan føle et stort press for å være så tynne som mulig. Men dansens kroppsmangfoldsproblem er ikke begrenset til leotards og tights - det er et tema som dansere av alle sjangere møter. De som ikke passer det tynne idealet, opplever seg ofte stengt utenfor profesjonell dans, på sidelinjen ikke på grunn av mangel på talent, men på grunn av kroppsregissører og koreografer som er 'for store'.



Heldigvis kommer langvarige forandringer - sakte men sikkert -. Og vi vil at du skal møte fem av de begavede, målbevisste, stereotype knusende artistene som leder an. De er et bevis på at talent ikke vet noe.


Akira Armstrong (foto av James Anthony, med tillatelse til Armstrong)





Akira Armstrongs fantastiske CV inkluderer to Beyoncé-musikkvideoer, men i årevis klarte hun ikke å finne representasjon hos et dansebyrå. Lei av å håndtere åpenbar størrelsesdiskriminering bestemte hun seg for å gjøre sine egne muligheter. I 2008 grunnla hun det fulle danseselskapet Pretty BIG Movement.

'Jeg hadde alltid vært en klumpete jente,' sier Armstrong. - Det som virkelig ga meg drivstoff var avvisningen. Å høre 'nei', 'høre' Du trenger å gå ned i vekt '- det presset meg til å finne motivasjon i meg selv. Jeg lar aldri andres negativitet avskrekke meg. '



Nå slår hun og hennes selskap bølger i det internasjonale dansesamfunnet. 'Jeg er i ekstase over at Pretty BIG Movement har blitt en banebrytende brikke i pluss-størrelse bransjen,' sier Armstrong. 'Ingen to kropper er bygd like. Det er veldig fargerikt for folk å ha sin egen identitet. ' Hennes råd til dansere som sliter med kroppsbildet sitt? 'Dansere er så vant til etiketter, men folk er klare for forandring,' sier hun. 'Finn kjærligheten i deg selv først, og når du først gjør det, vil alt annet falle på plass.'

En versjon av denne historien dukket opp i november 2018-utgaven av Dance Spirit med tittelen 'Dance Is For Every Body . '